Portretter

ARNE HEIEN TIL MINNE

 

Arne Heien døde helt plutselig og uten forvarsel Kristi Himmelfartsdag, 2. juni 2011. Han var født 21. april 1945. Han ble funnet i sin seng i barndomshjemmet på Solvang. Man trodde han sov, men han var gått bort 66 år gammel, det var hjertet som sviktet. Arne var ugift.

 

De første årene bodde han i Øvre Langgt. På femtitallet flyttet familien (hans foreldre og yngste broren Egil + Arne) til Solvang der han levde resten av livet sitt.

 

Hvem som innviet Arne i sjakkens mysterier og vår flotte hobby og sport vet vi ikke. Men i en protokoll fra Tønsberg Schackklubb nevnes det at han ble nr. 2 i en juniorturnering høsten 1961. Da var Arne 16 ½ år. Etter det, kan vi dokumentere hans fremgang og bragder på de 64 feltene. Han representerte klubben vår i mange lagkamper, først som junior, så B-spiller og aller mest som A-spiller. Arne ble en av klubbens aller største spillere, med mange klubbmesterskap og andre sjakkprestasjoner på et meget høyt nivå. I simultan har han slått våre to fremste spillere gjennom tidene, Simen Agdestein og verdens ener Magnus Carlsen. Begge gevinstene skjedde på hjemmebane i Tønsberg Vandrerhjems lokaler. Remis mot NM grossist for seniorene, Ragnar Hoen, på hjemmebane under NM i 2008 rager også høyt. Mange av Arnes flotte partier ble offentliggjort i aviser, tidskrifter for sjakk, bulletiner fra NM m.v.

 

Da Arne kom til klubben besto A-klassen av mange dyktige spillere. Vi antar han lærte noen sjakkferdigheter av dem. Han ble en god venn av Jon Kristiansen, som på den tiden nok var klubbens ener på de 64 feltene. Men også Ernst Rojahn, Gunnar Moe, Martin Bogen, Daniel Hvalrygg, Arne Larsen og O. Chr. Bergene må nevnes. Jon og Arne trente sjakk nesten hver dag. De var begge oppslukt av spillet. Deres veier skiltes da utdannelse og jobb kom inn i bilde. Men de traff alltid hverandre når de begge var i hjembyen, Tønsberg.

 

Dessverre hadde Arne en svakhet, hans var stadig ”tørst”. Hans higen etter alkoholholdige drikker i ganske ung alder, ødela hans kreative evner til å bli en like god sjakkspiller som Ernst Rojhan. Når den hadde overtaket rørte Arne noe forferdelig og tabbene hans gikk utover familien som måtte rydde opp. Men det gikk heldigvis i perioder, så han fant alltid tilbake til sjakken og et normalt samfunnsliv. Når han var edru, var Arne en usedvanlig hyggelig person med gode menneskelige egenskaper. Han visste om sine svakheter og laget aldri bråk når han ble satt ut av laget eller ikke fikk delta i turneringer når han var full. Han var klar over at FIDE sine regler gjaldt når det var snakk om sjakk. Det å forstyrre motstanderen er bannlyst, så fulle folk som lager bråk skal ikke delta i kamp på brettet. De suspenderes umiddelbart om det skjer under en turnering.

 

Arne tok sin utdannelse ved Byggelinjen ved Göteborg Tekniske Institutt i granlandet Sverige. Der studerte han med mange nordmenn, også sjakkspillere. Der de sistnevnte laget en egen sjakklubb som het Norrøn og hvor senere mesterspiller, Dan Fosse jr., spilte på 1.bord og Arne på 2. bord. Som medlem av klubben var også Terje Torgheim og Karl Henrik Lund.

 

De nevnte herrer spilte sjakk på sjømannskirken 7 dager i uken. Men de omgikk også mye ellers og hadde mye ”trevligt” sammen. Karl Lund sitt kjennskap til Arne kan vi andre også skrive under på: ”Arne var en veldig fin venn og sjakkollega og en herlig person også utenom lokalet.”

 

Etter utdannelsen var Arne anleggsarbeider på forskjellige steder i sør Norge. Han stod på til det siste. At Arne også var en sprek kar på andre områder enn sjakken vet vi også. I fotball spilte han på bedriftslag og i nærheten av 50 års alderen vant han Kristina-løpet i sin klasse.

 

I sjakken har vi etiske uskrevne regler som vi praktisere så godt vi kan. Vi skal holde oss til de reglene som gjelder i kampen på brettet. De er som nevnt før, fastsatt av FIDE. Politisk eller religiøs tilhørighet skal vi holde oss unna. Men selvsagt kjenner vi de flestes, men Arne sa aldri noe om hvem han sympatiserte med eller hvilken tro han hadde. Først nå etter hans død, fikk vi rede på det siste momentet om troen av bror hans, Egil. Han i sine unge dager var patruljefører for Otrene. Ordtaket en gang speider alltid speider” dukket opp. Og da visste vi at Arne praktiserte sin barnetro og fulgte speiderlovens ord når han var i sjakklokalet og utkjempet sine partier, og det gjorde han ellers i livet når han var edru. For oss som kjente deg Arne, var du en kjernekar og praktiserte speiderloven på en særdeles fremragende måte. Vi vil huske deg så lenge vi lever, også for ditt lune, koselige og gode humør.

Gunnar Bue

 


PER SNØRTELAND TIL MINNE

 

Per Snørteland er død. Han var født i 1935 på Karmøy og ble 73 år gammel. Han ble medlem i klubben vår i 1971 og har siden vært en av støtte spillerne i klubben. Først som styremedlem og siden formann. Innføringen av Tønsberg Grand Prix skal Per ha en stor ære av. Det var under hans formanns periode den årlig turneringen ble innført.

 

Som sjakkspiller blir han nok husket best for sitt god humør og sin stoiske ro når han tapte. Han var raus med skryt til andre og bidro til at det gode humøret vant frem i klubben.

Gunnar Bue

 


 

MARTIN BOGEN TIL MINNE

 

Æresmedlem i Tønsberg Sjakklubb, Martin Bogen, er død, 87 år gammel. Martin Bogen ble medlem av Tønsberg Schackklubb like etter andre verdenskrig. Her ble han en del av en meget sterk sjakklubb. Bogen spilte på Tønsbergs lag i by- og interkretskamper et utall ganger sammen med Ernst Rojahn, Daniel Hvalrygg, Jon Kristiansen, Gunnar Moe og Arne Heien m.fl. Han slo norgesmester Ernst Rojahn en rekke ganger i klubbspill i Arbeiderforeningen i Kammegaten. Martin Bogen var en rolig kar som ikke tok store ord i sin munn, men han kunne bite desto sterkere fra seg på brettet. Bogen deltok en rekke ganger i NM i sjakk for sin klubb med svært gode resultater. Han var også en meget sterk postsjakkspiller og kan også her skilte med mange flotte partier.

 

Martin tapte alltid med et smil. Etter et langt liv ved brettet visste han at selv de beste, jevnlig må finne seg i nederlaget. Ingen i Tønsberg Schackklubb kunne tape med samme stoiske ro som Martin Bogen. Han spilte hele sitt voksne liv i øverste klasse i sjakklubben. Våre minner om Martin Bogen er gode og de vil vare så lenge vi lever.

 

Følgendeparti er da Martin Bogen var 27 år gammel og viser hans fulle talent mot Ernst Rojahn i vårturnering 1948 :

 

Martin Bogen – Ernst Rojahn

1. d4 Sf6 2. Sf3 d5 3. c4 c6 4. Sc3 dxc4 5. a4 Lf5 6. Sh4 Da5 7. Ld2 e6 8. e4 Lg4 9. f3 Lh5 10. Lxc4 Lb4 11. 0-0 Sbd7 12. Kh1 g5 13. g4 gxh4 14. gxh5 Dxh5 15. e5 Lxc3 16. bxc3 Sd5 17.Tb1 b6 18. Tg1 Df5 19. Tg5 Sxc3 20. Txf5 Sxd1 21. Th5 0-0-0 22. Txd1 c5

23. Lg5! Te8 24.Lb5! Thg8 25.dxc5. 1-0.

Gunnar Bue

 


EN HYLLEST TIL EN GENTLEMAN SOM FYLLER 70 ÅR I DAG

 

I 1956 dukket det opp en 17 år gammel gutt i klubben vår, Jon Kristiansen het han. Han var nok et sjakktalent uten om det vanlige, for ganske fort tok han kampen opp mot klubbens den gang etablerte spillere, Ernst Rohjan, Danie Hvalrygg, Gunnar Moe, Willy Fran og Martin Bogen m.fl. alle kjente sjakknavn i Norge. Allerede i 1959 vant han sin første klubbturnering i A-klassen. Han fulgte opp med å vinne høstturneringen i 1960, klubbmesterskapet i 1961 og 1963 og høstturneringen i 1964. Han har i perioden en rekke andre og tredjeplasser i klubbturneringene. Ved siden av Ernst Rohjan var nok Jon den store stjernen i klubben. I 1963 spilte han på 1. bord i en vennskapskamp mot Nordstrand. Ernst Rohjan var ”forvist” til 4. bord. Uttaket var basert på klubbmesterskapet samme år. Han ble også kretsmester for lag en rekke ganger.

 

På den tiden var Tønsberg den dominerende klubben i Vestfold. Fra noen avisutklipp fra Tønsbergs Blad i 1963 siteres :
Telefonmatchen Drammen – Tønsberg ”Jon Kristiansen gjennomførte sitt parti i god angrepsstil” og i en vennskapskamp mot Nordstrand – Tønsberg ”Ved 1. bord møttes de to nye klubbmestere Hans Petter Bie og Jon Kristiansen i et ”Engelsk parti”, som sistnevnte efter jevnt og godt spill avgjorde til sin fordel”. Vi tror det er Ernst Rohjan som har skrevet avisartiklene og skryt/beundring fra mestere selv borger for at det var noe flotte partier fra Jons hånd.

 

Jon gikk i konditorlære i Tønsberg og ble utdannet konditor. Som det naturlige var ble han også opptatt av jenter. Kjærligheten gjorde at han flyttet til Danmark. Tønsberg hadde mistet sin storspiller. Etter 3 år til sjøs bestemte han seg i 1968 for å flytte til fjells. Sanderstølen på Golsfjellet ble hans nye hjem og arbeidssted. Der ble han nær 13 år helt til han tok fornuften fatt og returnerte til hjembyen i 1981. Etter tilbakekomsten var det tydelig at fraværet fra sjakken hadde satt sine spor. Han klarte aldri å nå opp på det nivået han hadde i begynnelsen av 60 årene. En spillestyrke på litt over 1600 i ELO var ikke nok til å hamle opp med Reidar Weierød, Arild Johansen, Pål Ole Liabøtrø, Arne Heien m.m. som dominerte klubben på 80 tallet.
Jon er en kar som trår til når han trengs mest. Han har en svakhet – han kan ikke si nei. Da klubben manglet noen frivillige til å overta formannsjobben i 1984 sa Jon ja. Han ble formann i 2 år. I perioden var han med på å arrangere klubbens første Grand Prix turnering – Tønsberg Grand Prix i 1984 og som i mange år ble en årlig foreteelse. Under våre hjemmekamper i Østlandsserien, fra han kom tilbake fra fjellet og til nå, er det Jon som har stått for klubbens servering til våre gjester og egne spillere. Påsmurte rundstykker, kaffe og mineralvann og av og til kaker har vært menyen. Her har det, oppigjennom årene, vanket mye skryt for klubbens flotte servering. På klubbkveldene sørger han også for at vi får kaffe og kaker. Jons vannbakkelse må vel være Norges beste!? På både smak og utseende skjønner du at her har du med en mester i konditorfaget å gjøre.

 

Klubben har ikke lenger så høyt nivå på spillerne som før. Vi mangler habile spillere for å kjempe med heder og ære. Hvem stiller opp når vi mangler mannskap til laget? Jo, Jon selvsagt! I Østlandsserien i høst har han fullt hus på to runder. Det er nesten slik at vi lurer på om han i en alder av 70 år begynner å finne tilbake til glans dagene. Se bare på dette partiet mot Leif Tidemann- Andersen (Tønsberg-gutt som har flyttet til Sandefjord og tidligere medlem av klubben vår) fra Caissa 2 i Østlandsserien sist søndag, dvs. 7. desember 2008. Jon spiller hvit: Franks forsvar 1. e4 e6 2. d4 d5 3. e5 c5 4. c3 cxd4 5. cxd4 Lb4+ 6. Sc3 Se7 7. Sf3 0-0 8. Ld3 Sc6?? Leif sover i timen. Det er mange sjakkspillere som har gjort samme tabben i lignende stilling. Nå kommer et velkjent offisersoffer som hvit må ta i mot. Men stillingen kan ikke holdes ved riktig spill fra hvit. 9. Lxh7+!! Kh8? 10. Lc2? Et dårlig valg, bedrerer Sg5! 10. … g6?? Sort er paralysert og ser ikke det naturlige Sf5! med muligheten til fortsatt kamp. Nå har Jon det som fisken i vannet. 11. Lg5 Db6 12. Lf6+ Kh7 13. Dd2 Sf5 Nå er det for sent. Lxf5 exf5 14. Dg5!! Med matt i 5 trekk. Sort gav opp.1-0.

 

Under NM i sommer var Jon en av frontfigurene våre. Du så han i kantina fra morgen til kveld alltid like blid og hyggelig. Vi som kjenner hans vinnende vesen vet at han er en gentleman, om ikke på brettet (der fillerister han oss) så ellers i livet. Et er sikkert Jon, vi setter umåtelig stor pris på ditt engasjement for klubben vår og som vi alle nyter godt av. Gratulerer med den store dagen!

Gunnar Bue